Følgende innlegg ble publisert i Fædrelandsvennen den 25. mai 2010, under vignetten "Eksperten", og med tittelen "Verdt å vite om vitenskap." Begge deler høres temmelig pretensiøst ut. Jeg er ikke noen ekspert i vitenskapsteori, og jeg vil heller ikke uten videre kalle mine egne meninger viten. Vignetten kunne jeg ikke velge, men orginaltittelen på innlegget tar jeg skylden for; jeg vil dog påpeke at valget av tittel må kunne betegnes som en inkurie.
--------------
Verden er kaotisk og uoversiktlig, ting endrer seg hele tiden. Men menneskeheten har funnet at endringene skjer etter allmenngyldige mønstre som er mulig å forstå. Disse mønstrene kalles naturlover, og vi har funnet en metode for å avdekke og anvende dem, vitenskapen. Vitenskapen er sannhetssøkende, og gjennom det store globale samarbeidsprosjektet som vitenskapen er, konvergerer vi over tid mot en stadig mer riktig beskrivelse av naturen, selv om det også kan skje feil og tilbakeslag. Dette skjer fordi det fins en innebygd skeptisisme i vitenskapen som vil luke ut feilaktige resultater og teorier. Et vitenskapelig resultat må være reproduserbart, og en vitenskapelig teori må ha prediktiv kraft.
Noen forskere, spesielt innen humaniora og samfunnsvitenskapene, synes å være uenige i et slikt syn. De vil kanskje kalle meg ”reduksjonist” og ”positivist” og bruke andre kompliserte ord for å forklare hvorfor jeg tar feil. Postmodernismen er notorisk i sin avvisning av objektive sannheter, og fremhever i stedet at vitenskapen konstrueres i en sosial og kulturell sammenheng. Postmoderne tankegang er kanskje et viktig bidrag i menneskehetens historie av ideer, men den har også en iboende evne til å produsere absurditeter, som den belgiske feministen Luce Irigarays påstand om at Einsteins berømte ligning E=mc2 er en ”kjønnet” ligning fordi den gir forrang til den størst mulige hastigheten, nemlig lysets, fremfor andre hastigheter. Men ligningen, som er en del av Einsteins spesielle relativitetsteori, kan testes og har prediktiv kraft, og har vist seg å være riktig i praksis. Den representerer en naturlov, og er i så måte verdinøytral, selv om anvendelsen av kunnskapen langt fra er det.
Et eksempel på vitenskapelig kunnskap som ikke er like sikker som Einsteins ligning, er at menneskeskapte utslipp av karbondioksid skaper global oppvarming, med potensielt katastrofale følger. Selv er jeg temmelig overbevist om at det er tilfelle, men jeg respekterer at mange er skeptiske; det skjerper bare vitenskapen. Men enten er det sant eller så er det usant, og det endelige svaret, som er av vital betydning for oss alle, kan bare gis av vitenskapen. Det er mitt poeng.
--------------
Oppdatering: Til tross for en vinter som mest minner om en ny istid, er jeg fortsatt "rettroende" i spørsmålet om klima. Men det byr meg i mot når stortingspolitikere spør andre representanter, i Stortinget: "Tror du eller tror du ikke på menneskeskapte klimaendringer?" (Fritt etter hukommelsen, fra en SV-representant, stilt til en FrP-representant.) Spørsmålet illustrerer at klimaspørsmålet har blitt opphevet til en slags religion og/eller ideologi blant en del av våre opportunistiske karrierepolitikere, som man kan mistenke tenker mer på egen fremtidig karriere i FN-systemet eller lignende, enn folkets vel. Jeg liker det ikke. Kanskje jeg skriver mer om det siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar