Oppdagelsen av det moderne samfunnet

I sin berømte lærebok «Forelesninger i fysikk» fra 1964, ga nobelprisvinneren Richard Feynman uttrykk for et originalt syn på historie. Han tenkte seg at hvis menneskeheten om ti tusen år skulle se tilbake på det nittende århundre, ville man utvilsomt mene at den viktigste hendelsen var James Clerk Maxwells oppdagelse av lovene for elektrodynamikken. Alt annet ville være fullstendig uten betydning. Det er mulig at historikere ser annerledes på det - at de ser andre «krefter» som former historiens gang, men Feynman mente altså at oppdagelsen av naturlover gjorde alt annet betydningsløst sett i et lengre perspektiv.

Hva var det så Maxwell gjorde? På mitt alma mater, Norges tekniske høgskole, kunne man på godværsdager se vitebegjærlige studenter gå rundt i T-skjorter med følgende påskrift på ryggen: «Og Maxwell sa: Her fulgte så fire matematiske uttrykk kjent som Maxwells ligninger. Og det ble lys!» Ja, det var det Maxwell gjorde. Han la grunnlaget for det moderne samfunnet. Gjennom å samle og systematisere all kjent kunnskap om elektrisitet og magnetisme, og formulere kunnskapen i matematisk form, kunne han legge merke til en manglende symmetri i det som til da var kjent. Dette fikk ham til å postulere eksistensen av den såkalte forskyvningsstrømmen i en vitenskapelig artikkel han publiserte i 1861. Og han fikk rett. Nå kunne man forstå lys som elektromagnetiske bølger, man kunne finne opp radiokommunikasjon, og grunnlaget for all annen klassisk elektroteknikk var lagt. Med andre ord, det moderne samfunnet ble oppdaget av Maxwell.

Også Feynman selv ga viktige bidrag til fysikken, og regnes som en av det tjuende århundres viktigste fysikere. Han fikk nobelprisen for sitt arbeid med kvanteelektrodynamikk, teorien som beskriver hvordan lys og materie samvirker. Ettersom Maxwells ligninger bryter sammen på det mikroskopiske nivå, der hvor enkeltpartikler påvirker hverandre, er de to teoriene komplementære, og kvanteelektrodynamikken er grunnlag for teknologi som ikke kunne ha vært realisert på basis av Maxwells ligninger alene, for eksempel integrerte kretser og NMR-maskiner.

Maxwells og Feynmans innsikter representerer i en viss forstand sannheten. Det betyr ikke at de gir oss noen dyp innsikt i hvorfor universet er som det er, men deres teorier beskriver alle elektromagnetiske fenomener som vi kjenner til, og de har prediktiv kraft. Dette er varig kunnskap som også vil være gyldig om ti tusen år. Det vet vi ettersom teoriene er så massivt eksperimentelt verifisert, og blir det hver gang noen bruker et elektrisk eller elektronisk apparat.

(Innlegget har vært på trykk i Fædrelandsvennen 1. november 2010.)